La Argentinidad

Det er umulig for meg å beskrive den typiske argentiner, det er en subjektiv opplevelse som jeg anbefaler hver og en av dere. Det som fasinerer meg mest er kompleksiteten, paradoksene og mangfoldet: En argentiner er både mangfoldig og enfoldig på samme tid, de er politisk resistente den ene dagen og i politisk krise den andre dagen, de er meget konservative samtidig som de er fantastisk nytenkende, de har opplevd og frykter fortsatt militærets diktatur samtidig som de går i demonstrasjonstog og sier ”aldri mer”, de er rasistiske mot innvandrere samtidig som de fleste argentinere er immigranter. Jeg har invitert noen av mine kjære i Buenos Aires og Rosario til å fortelle litt om det de opplever som "typisk argentinsk". Corrado forteller om det språklige fenomenet lunfardo, som opprinnelig var et kodespråk for ”the dirty business” i havna for å unngå politiet. I lumfardo snakkes spanske ord baklengs, første ledd av ordet kommer til sist, eller metaforer og antonymer brukes der du minst venter det. http://www.elportaldeltango.com/frnews.htm Mariela forteller om den argentinske cowboyen som bor på La Pampas: El gaucho. Gauchoen har spansk far og mayaindiansk mor, og han er født til verden for å avle opp de deiligste biffene en argentiner kan tenke seg. Han er født med salen mellom beina, går alltid kledt i spesielle bukser (som araberne tok med seg til Argentina), har kniv av gull i beltet og en rød eller blå lue på snei. Jeg innrømmer det: El gaucho er min våte drøm! Julia viser et lite utvalg av kroppsspråket som brukes hele tiden, overalt… ”Assi de flaco” viser hvor tynn en person kan være, deretter følger tegnet for en kaffe, vet ikke, hva skjer`a, Filmen taler for seg selv!

Jeg: en flogger.

Det tok meg et par dager før jeg forsto hvorfor ungdom på 13-14 år som hang gatelangs i Abasto, et nabolag i Buenos Aires, hilste på meg. Hva i alle dager var det de snakket om, hvorfor hilste de på meg som om jeg var en kjenning? Det var uvanlig at de ikke kommenterte mine blå øyne, ei heller min hvite hud. Jeg skjønte ingenting helt til den dagen jeg så en reportasje om Cumbio.

Cumbio er en jente på 16 år som ble stjerne over natta. En dag hun kom hjem fra skolen, fikk hun ideen om å opprette en fotolog. Forskjellen på en blog og en fotolog er at bildene på fotologgen I stedet for å gjøre lekser, la hun ut bilder av seg selv og samlet vennene sine på hjørnet i Abasto. Hun hadde tilfeldigvis lang lugg og knall rosa klær på de fleste bildene, og slik startet hun en landsomfattende ungdomsbevegelse som heter "The floggers". Alle floggere har altfor lang lugg og gjerne knall rosa klær. Cumbio er floggeren av alle floggere, hun har den mest besøkte fotologgen og turnerer landet rundt for å vise frem luggen sin. Etter hvert har hun utviklet en egen dans, se og lær...

- Så det var det disse 13-åringene kommenterte: luggen min! Det gleder meg at en kvinne nettopp fylt 30 kan ha noe til felles med en ungjente nettopp fylt 13.

Pedagogikk i Leon

Maria driver leksehjelpsprosjektet Barrilete for tilsammen 130 barn mellom 2 og 15 år. Flere av barna jobber på natta før de går på skolen kl 7. Når de er ferdige på skolen drar de til Barrilete for å få mat, og de kan sove litt før de får hjelp til å gjøre leksene til neste dag. Maria driver prosjektet alene og er tilstede for barna hver dag fra morgenen til kl 18. Hun har et utrolig pågangsmot og gir hvert eneste barn kjærlighet og selvtillit. Barna trenger omsorg og en voksen de kan stole på, fordi deres nærmeste har reist til Costa Rica for å arbeide, har rusproblemer eller er prostituerte. Mange ser på Barrilete som sitt hjem som de aldri kunne ha levd uten. - En dag skal vi bli politi, presidenter og sykepleiere som skal skape et bedre Nicaragua!

I februar hadde vi praksis i fem barnehager og barneskoler. Hensikten med praksisen var å bli bedre kjent med det nicaraguanske utdanningssystemet, og å føle på kroppen hvordan det er å være en språklig minoritet i skolen.

Matagalpa

Matagalpa var ganske riktig svar på årets påskenøtt! Som premie til vinneren av konkurransen publiserer jeg her noen bilder fra gården La Carnevalia. Dette er en økologisk farm som dyrker planter og har dyr på beite som de gir bort til mindre gårder i Matagalpa-provinsen. Vi så dovendyr og hørte brøleraper i det fjerne. Cèsar, sjefen på gården, ville gjerne komme på besøk til Norge en gang. Han hadde ikke hatt ferie på 10 år. Noen som vil invitere ham?

Årets påskenøtt

Dette kan ligne på en viss reklame
Men denne fossen gleder mer enn èn dame
Provinsen du skal frem til dyrker Den Gyldne Bønne
og gir deg arabe-kaffe som får deg til å stønne
Du skal langt nord i dette landet
med salsa, gallo pinto og mange vulkanmeter over vannet
Hva heter provinsen? Den begynner på M...

Det året da blyanten ble et våpen

Etter revolusjonen i Nicaragua i 1979 gjennomførte sandinistene det som ble kalt korstoget for alfabetisering (La Cruzada de Alfabetización). Brigader med unge, idealistiske sandinister dro ut på landsbygda for å lære fattige bønder og lese og skrive - voksne som barn. Mange av de som dro ut hadde knapt fullført egen skolegang. Andelen analfabeter sank utrolig nok fra 51 til 13%, det vil si at 400.000 lærte seg å lese og skrive på seks måneder! I ettertid har alfabetiseringskampanjen blitt kritisert for å være en politisk vervingskampanje for sandinistene. I et land hvor ca 30% av befolkningen snakker et annet språk enn spansk (miskito, kreolsk, engelsk) ble de også kritisert for å gjennomføre en alfabetiseringsprosess utelukkende på spansk.

I dag er alfabetisering igjen et hett tema i Nicaragua. Sandinistenes Daniel Ortega er tilbake ved makten etter at han inntok hovedstaden Managua med væpnede styrker for 29 år siden. Den nye valgkampstrategien har satt «Fred og forsoning» og «Et samlet Nicaragua triumferer» i høysetet. Det står å lese på enorme propagandaplakater over hele landet. Teksten er blitt rosa, hvit eller lyseblå, - de nye valgkampfargene. Folket skal sikres alfabetisering, skolegang og bedre helsetilbud. Kritikere av Ortega har hevdet at presidentkandidaten bevisst har unngått kritiske spørsmål til hans regjeringsprogram. Størst oppsikt vakte det da Ortega takket nei til å delta på en debatt for presidentkandidatene tidligere i høst, arrangert av CNN Español med 19 millioner seere. Ortega skal ha uttalt at han foretrakk å prioritere å møte folket på grasroten.

Invitasjon til Trillebåra Festival 25.-28.juli

Dette er en invitasjon til vår drømmefestival. Og du kan være med på å gjøre drømmen til virkelighet. Velkommen ombord på Trillebåra Festival!
Denne festivalen er ikke som andre festivaler. Den foregår på ei øy der trillebåra er øybil og sola aldri går ned. Måsen har kapret sin egen strand og krabben er større enn ditt eget hode. Vi snakker nordnorsk med amerikansk vri og er oppkalt etter såpestjerner fra 80-tallet. Dette tror vi er det perfekte utgangspunktet for litt ”føling i fjæra”, hvor du velger selv om du vil inneha hovedrollen eller arbeide i kulissene. Uansett, ombord i Trillebåra er du festivalen og festivalen er deg. Skriv en mail til trillebara@gmail.com innen 15. mars for å fortelle om du kommer og hva du kan bidra med!

Hvordan kan du bidra?
Vi trenger alt en drømmefestival bør inneholde. Du kan f.eks. bidra som: Musiker, DJ, kunstner, fotograf, turleder, filmskaper, kokk, barvakt, dørvakt, kafévert, vaffelsteiker, barnepasser....
Solveig viser filmene *Radiobingo *Guttan som blei igjæn *Bortreist for anledningen. Flere bidrag ønskes velkommen til filmprogrammet! Borgny kjører i gang sauebingo, og ønsker å starte forskningsprosjektet ”Myre – Amerikas forstad?” for å finne mer ut om navnenes og dialektenes opprinnelse. Forskere søkes.

Festivalområdet
Skogsøya ligger i Øksnes kommune i Vesterålen (se linker nederst på neste side). For å komme til Skogsøya kan du fly med SAS, Norwegian eller Widerøe til Evenes eller Skagen lufthavn. Derfra tar du flybuss til Sortland, og lokalbuss videre til Myre. Det går daglig ferge fra Myre til Skogsøya (20 min). For eventyrerne med god tid er det også mulig å ta Hurtigruten til Sortland eller å kjøre landeveien.
Ferga har to anløp til Skogsøya; Øksnes og Tunstad. Vi leier Øksnes leirsted (se link nederst på neste side) på Øksnes for overnatting, og Ungdomshuset på Tunstad blir festivalens hovedlokale. Her finnes en liten scene for konserter, poesikveld, filmvisning m.m, samt en ”lykkebod” hvor man kan kjøpe øl, vin, kaffe og litt å bite i om man skulle bli sulten mellom de felles måltidene. Det tar 20-30 min å gå mellom Øksnes og Tunstad.

Festivalpass
Det koster 1600 for festivalpass hele helga. Dette inkluderer overnatting med sengetøy og dusj, mat og festivalpakke (pass, t-skjorte, turkart og fiskestang). Det er fullt mulig å bo i telt (med tilgang til dusj). Da koster festivalpasset kr 1000 inkludert mat og festivalpakke.
Betal kr 1600 /1000 inn på konto 97221880599 innen 1.april!
(For spørsmål, send en mail til trillebara@gmail.com, eller kontakt Solveig Melkeraaen på tlf 95081856)

Begynnelsen på drømmeprogrammet:
Torsdag 24. juli: Festivalåpning
Åpning av festivalen og overraskelseskonsert
Fredag, lørdag og søndag vil det være muligheter for følgende aktiviteter:
Fjellvandring med eller uten guide * Fisketur på havet * Historisk vandring på øya * Båttur til Øksnes vestbygd * Tur til Nyksund (location på filmene Rubicon, Insomnia, Orions Belte) * Hvalsafari fra Stø * Sel- og fuglesafari til Anda Fyr * Havrafting * Drikke vin i midnattssol * Svømmekonkurranse * Kanopadling
Lørdag 26. juli: Bygdas dag – åpen invitasjon til lokalbefolkningen
Bygdefest på Ungdomshuset: * Filmprogram satt sammen av bidrag fra Trillebåras filmskapere *Salgsutstilling og auksjon for Trillebåras kunstnere *Møt en ekte Myreværing * Sauebingo: Vinn der Myresauen skiter * Fiskekassekasting: Er du sterkere enn en ekte Myreværing? * Debatt om fiskekvoter og oljeboring: Hva mener en ekte fisker er best?
Festivallokale: Ungdomshuset på Tunstad
Servering: Nordnorsk cuisine, og salg av øl og vin under hele festivalen. Medbrakt er selvfølgelig lov (kjøp av heimbrent skjer på eget ansvar).
Deres bidrag utgjør resten av festivalprogrammet. Vi setter sammen og sender fullstendig program så snart det er klart!
http://www.borgos.nndata.no/Sorthvit.htm http://www.oksnesleirsted.no/
http://www.destinasjonsto.com/ http://www.oksnes.kommune.no/sider.asp?ID=4&L=1
http://www.turistforeningen.no/vesteralen/index.php?fo_id=5834 http://touristoffice.com/sider.asp?ID=38&L=1
For Trillebåra Festival: Solveig og Borgny

Myter og legender

Nicaragua har mange spennende myter og legender som forteller landets historie og kultur. Hvis du går i gatene en vakker ettermiddag, møter du kanskje en av dem: La gigantona. Hun er en kjempedame på 3 meter som går sammen med lille Enanon Cabezòn; Herr Storhode, også kalt Don Pepe. La gigantona sprader nedover gata med en kjole av de vakreste silkestoffer og smykker av gull og diamanter. Don Pepe springer rundt henne med sitt digre hode, og han når henne knapt til hofta. Med seg har de trommeslagere, en lykteholder og en coplero som forteller dikt på rim. Så hvilken del av historien fortelles her? La gigantona representerer den spanske kvinnen; høy, slank, hvit hud og sort, kjemmet hår. Don Pepe representerer de innfødte, som er lav av vekst men svært intelligente. Det digre hodet skal symbolisere at indianeren er de mest kunnskapsrike og kompetente til å utvikle sitt eget land. Men Don Pepes skjebne er at han er dødelig forelsket i la Gigantona, og gir henne alt hun vil ha - tilogmed sitt eget land.

Pedagogikk i Estelì

Vi skriver femte studieuke, og det er på tide å utvide den pedagogiske horisonten. Vi dro nordover på studietur med gjengen på 18 ped-studenter og Yader som tolk. Karin, en av foreleserne fra HiO, er fredskorpsdeltaker i Estelì gjennom et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdanningen ved universitetet i Estelì og Høgskolen i Vestfold. Vi besøkte organisasjonen MOVEDUPCE som er et nettverk av barnehager og førskoleutdanning i Estelì. Vi besøkte familienettverket Los Pipitos som organiserer spesialskoler for barn med ulike funksjonshemminger og lærevansker i Estelì og Leòn. Pipitos har et imponerende arbeidssenter i Estelì, med lysstøperi, snekkerverksed (masse kule treleker!), kjøkkentjeneste, papirpresse, hvor hensikten er å gi ungdommene arbeidserfaring som de senere tar med seg ut i arbeidspraksis.

Sol i San Juan del Sur

Nicaraguas svar på Mallorca, men allikevel mye mer spennende enn det jeg har sett av "syden". Vi leide en båt for en hel dag, og la ut på oppdagelsesferd til de vakreste strendene sørover mot grensa til Costa Rica. Noen strender er helt urørt med en fantastisk fugle- og skjellfauna, mens andre strender er kjøpt opp av gringoer (den hvite mann; amerikanere). Båten vi leide er eid av Rana Tours, - heia nordnorge! Det var stor stas da vi passerte en flokk delfiner.