fredag 30. januar 2009

La Argentinidad

Det er umulig for meg å beskrive den typiske argentiner, det er en subjektiv opplevelse som jeg anbefaler hver og en av dere. Det som fasinerer meg mest er kompleksiteten, paradoksene og mangfoldet: En argentiner er både mangfoldig og enfoldig på samme tid, de er politisk resistente den ene dagen og i politisk krise den andre dagen, de er meget konservative samtidig som de er fantastisk nytenkende, de har opplevd og frykter fortsatt militærets diktatur samtidig som de går i demonstrasjonstog og sier ”aldri mer”, de er rasistiske mot innvandrere samtidig som de fleste argentinere er immigranter. Jeg har invitert noen av mine kjære i Buenos Aires og Rosario til å fortelle litt om det de opplever som "typisk argentinsk". Corrado forteller om det språklige fenomenet lunfardo, som opprinnelig var et kodespråk for ”the dirty business” i havna for å unngå politiet. I lumfardo snakkes spanske ord baklengs, første ledd av ordet kommer til sist, eller metaforer og antonymer brukes der du minst venter det. http://www.elportaldeltango.com/frnews.htm Mariela forteller om den argentinske cowboyen som bor på La Pampas: El gaucho. Gauchoen har spansk far og mayaindiansk mor, og han er født til verden for å avle opp de deiligste biffene en argentiner kan tenke seg. Han er født med salen mellom beina, går alltid kledt i spesielle bukser (som araberne tok med seg til Argentina), har kniv av gull i beltet og en rød eller blå lue på snei. Jeg innrømmer det: El gaucho er min våte drøm! Julia viser et lite utvalg av kroppsspråket som brukes hele tiden, overalt… ”Assi de flaco” viser hvor tynn en person kan være, deretter følger tegnet for en kaffe, vet ikke, hva skjer`a, Filmen taler for seg selv!

Jeg: en flogger.

Det tok meg et par dager før jeg forsto hvorfor ungdom på 13-14 år som hang gatelangs i Abasto, et nabolag i Buenos Aires, hilste på meg. Hva i alle dager var det de snakket om, hvorfor hilste de på meg som om jeg var en kjenning? Det var uvanlig at de ikke kommenterte mine blå øyne, ei heller min hvite hud. Jeg skjønte ingenting helt til den dagen jeg så en reportasje om Cumbio.

Cumbio er en jente på 16 år som ble stjerne over natta. En dag hun kom hjem fra skolen, fikk hun ideen om å opprette en fotolog. Forskjellen på en blog og en fotolog er at bildene på fotologgen I stedet for å gjøre lekser, la hun ut bilder av seg selv og samlet vennene sine på hjørnet i Abasto. Hun hadde tilfeldigvis lang lugg og knall rosa klær på de fleste bildene, og slik startet hun en landsomfattende ungdomsbevegelse som heter "The floggers". Alle floggere har altfor lang lugg og gjerne knall rosa klær. Cumbio er floggeren av alle floggere, hun har den mest besøkte fotologgen og turnerer landet rundt for å vise frem luggen sin. Etter hvert har hun utviklet en egen dans, se og lær...


- Så det var det disse 13-åringene kommenterte: luggen min! Det gleder meg at en kvinne nettopp fylt 30 kan ha noe til felles med en ungjente nettopp fylt 13.